Kristus er fornøyd med etterfølgerne sine når de viser at de, selv om de er mennesker, har fått del i den guddommelige natur. De er ikke statuer, men levende menn og kvinner. Oppfrisket av den guddommelige nådes dugg åpner de sine hjerter for rettferdighetens sol. Det lyset som faller på dem, lar de skinne tilbake på andre i gjerninger som stråler av Kristi kjærlighet. - The Desire of Ages, side 152, 153.