I mange hjem har hustruen og moren ingen tid til å lese for å følge med i hva som skjer i tiden, ingen tid til å være sammen med sin mann, ingen tid til å følge med barna i deres utvikling. Det er verken tid eller rom for vår dyrebare frelser, slik at han kan være en nær og kjær venn. Litt etter litt synker hun ned til å bli en husslave. Hennes krefter, hennes tid og hennes interesser blir brukt opp til ting som forgår. For sent oppdager hun at hun nesten er en fremmed i sitt eget hjem. De dyrebare anledningene hun en gang hadde til å øve innflytelse på sine kjære til å nå et høyere liv, er ikke blitt brukt, og nå er de borte for alltid. |