Fordi han levde et liv som fullt og helt var viet til tjeneste for andre, fant Frelseren det nødvendig å komme bort fra det daglige arbeidet og fra den nød som menneskene kom til ham med, for å søke hvile og uforstyrret samfunn med sin Far. Han drog inn mellom fjellene, og der, alene med Gud, tømte han sin sjel i bønn for alle menneskene, som var fulle av lidelse, synd og nød.