Det er et stort mistak å tro at å bekjenne synd skader vårt omdømme og gjør at man mister innflytelse blant medmennesker. Mange som har en slik forkjert oppfatning, ser at de har gjort galt, men bekjenner det ikke. De unnlater å gjøre opp for den urett de har begått mot andre, og ved sitt eget liv forbitrer de andres livsvei og legger en mørk skygge over den. Det vil ikke skade ditt gode omdømme å bekjenne din synd. Få vekk den falske følelse av å være noe. Fall på klippen og bli knust, og Kristus vil gi deg den sanne og himmelske verdighet: Stolthet, selvopphøyelse og egenrettferdighet må ikke få hindre noen i å bekjenne sin synd, så de går glipp av løftet: "Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet" (Ordsp 28,13). Forsøk ikke å skjule noe for Gud, og unnIat ikke å bekjenne det du har gjort galt mot andre. "Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet" (Jak 5,16). Mange synder blir ikke bejent, og de vil møte synderen på dommens dag. Det er langt bedre å gjøre seg ferdig med dem nå, bekjenne dem og bli kvitt dem, mens han som var vårt sonoffer, fremdeles taler vår sak. Forsøm ikke å bli klar over hva Gud ønsker i et slikt tilfelle. Din egen sjels sunnhet og andres frelse avhenger av den måten du løser dette spørsmålet på. "Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere" (1 Pet 5,6.7). Det er den ydmyke og søn der knuste som kan fatte noe av korset og Guds kjærlighet. Rike velsignelser får de som oppfyller betingelsene for å få del i Guds nåde.