(1870) 2T 537 569. Overalt hvor vi kommer, ser vi gustne, bleke ansikter og sure, triste mennesker som tydelig viser at de lider av dårlig fordøyelse. Når vi har sittet til bords med noen av dem, og vi har spist av den maten som de pleier å spise i uker og måneder, ja i årevis, så må vi undre oss over at de fremdeles er i live. Vi ser at brødet og rundstykkene er gule av natron. Men denne bruken av natron tjener bare til å spare litt tid og litt bry for husmoren. Som en følge av glemsomhet får deigen ofte lov til å surne, og for å rette på denne feilen heller de en stor porsjon natron i den før de steker den. Men en slik behandling av brødet gjør det helt uskikket til menneskemat. Man bør ikke bruke noe slags natron, for den har en nedbrytende virkning. Den tærer opp den fine slimhinnen i maven, lager betennelse og forgifter ofte hele organismen. Mange husmødre klager og sier: "Vi kan ikke lage godt brød og gode boller uten å bruke natron eller bakepulver." Jo, dere kan, hvis dere bare vil legge godviljen til for å lære kunsten. Er ikke familiens helse av tilstrekkelig verdi for dere til å gjøre alvorlige anstrengelser for å lære hvordan dere skal lage mat og hvordan dere skal spise den? |