For moren syntes ofte arbeidet hennes å være ubetydelig. Det er et arbeid som sjelden blir rost. Andre vet lite om hennes mange bekymringer og byrder. Dagene hennes er fulle av små plikter, som alle krever tålmodig slit, selvkontroll, takt, visdom og selvoppofrende kjærlighet. Allikevel kan hun ikke rose seg over at hun har utrettet noe stort. Hun har bare gjort sitt til at hjemmet skal gå sin jevne gang. Ofte mens hun har vært trøtt og oppgitt, har hun forsøkt å snakke vennlig til barna, sette dem i aktivitet, være glad og lede de små føttene på den rette sti. Hun føler at hun ikke har fått gjort noe som helst. Men det er slett ikke tilfelle. Himmelens engler holder øye med den trøtte moren og merker seg de byrdene hun bærer dag etter dag. Navnet hennes blir kanskje ikke omtalt i denne verden, men det står skrevet i den livets bok som Lammet har.