Små barn liker å være sammen med andre og trives sjelden alene. De lengter etter sympati og vennlighet. Det de gleder seg over tror de også vil glede moren, og derfor er det naturlig for dem å gå til henne med sine gleder og sorger. Hun må ikke såre deres følsomme hjerter ved å være likegyldig overfor det som for henne er ubetydelig, men som har mye å si for dem. Det er viktig for dem at hun uttrykker sympati og viser at hun forstår dem. Et forståelsesfulIt blikk, et oppmuntrende og anerkjennende ord, er som solstråler i deres hjerter og gjør dem ofte lykkelig hele dagen. |