De andre fangene hørte forbauset at det lød sang og bønn fra det innerste fangehullet. De var vant til at skrik og klage, bannord og sverging, brøt nattens stillhet. De hadde aldri hørt bønn og lovprisning stige opp fra den mørke cellen. Fangevoktere og fanger undret seg og spurte hvem som kunne vise glede når de var utsatt for kulde, sult og tortur.