Paulus setter mot i mannskapet
I fjorten dager drev de omkring uten å se verken sol eller stjerner. Selv om Paulus led fysisk, oppmuntret han de andre når alt så mørkest ut, og hjalp selv til når det trengtes. I tro grep han Den All-mektiges arm og stolte på ham. Han fryktet ikke for sitt eget liv, for han visste at Gud ville beskytte ham og la ham få vitne om Kristus i Roma. Men hans hjerte brant av medynk for de stakkars menneskene omkring ham, syndige og fordervede og så uforberedt til å dø som de var. Han tryglet Gud om å redde livet deres, og det ble åpenbart for ham at hans bønn var blitt hørt.