Alfa og Omega 6. bd. kapitel 48. 339. Fra side 496 i den engelske utgave. | tilbake |
Forsamlingen hadde aldri hørt noe liknende. Ordene rørte ved en streng som skapte gjenklang i selv det mest forherdede hjerte. Klar, overbevisende sannhet kastet villfarelsen over ende. Lys skinte gjennom til mange som senere fulgte det med glede. Sannheten, slik den lød den dagen, var ment å skulle ryste nasjonene. Den skulle leve videre gjennom alle tider og påvirke mennesker lenge etter at leppene som uttalte den, var brakt til taushet i en martyrs grav. |