Jeg var nødt til å innrømme at Bibelen måtte være en åpenbaring fra Gud. Den ble min lykke, og Jesus ble min venn. For meg ble Frelseren den beste blant titusener, og Bibelen som før hadde vært dunkel og selvmotsigende, ble nå en lykt for min fot og et lys på min sti. Jeg fikk fred og ro i sinnet, og jeg oppdaget at Herren vår Gud er en klippe i livets hav. Bibelen ble nå mitt viktigste studium, og jeg kan i oppriktighet si at jeg leste den med stor glede. Jeg oppdaget at jeg ikke engang kjente til halvdelen av det som sto der. Jeg forsto ikke at jeg ikke tidligere hadde sett skjønnheten og herligheten i den, og det undret meg at jeg før hadde kunnet forkaste den. Den inneholdt alt det jeg ønsket meg, og den ga helsebot for en syk sjel. Jeg mistet lysten til all annen lesning og gikk helt og fullt inn for å få visdom fra Gud.» – S. Bliss, Memoirs of Wm. Miller, s.65-67.