Det fjerde budet
Da plikten til å holde sabbaten ble framholdt, var det mange som ut fra et verdslig perspektiv sa: «Vi har alltid holdt søndagen, og det samme gjorde våre forfedre. Mange gode og fromme personer døde som glade og lykkelige søndagsholdere. Dersom de hadde rett, har vi det også. Hvis vi skal holde den nye sabbaten hellig, kommer vi i utakt med verden ellers og vil ikke kunne påvirke den. Hva kan en liten flokk som holder den sjuende dagen, håpe å utrette mot hele verden som holder søndagen?» Jødene hadde brukt lignende argumenter da de prøvde å rettferdiggjøre at de hadde forkastet Kristus. Gud hadde akseptert fedrene deres da de kom med sine offer, så hvorfor skulle ikke sønnene og døtrene deres oppnå frelse når de gjorde det samme? På Luthers tid hevdet romerkirkens tilhengere at mange gode kristne døde i den katolske troen, og at den troen derfor var nok til frelse. En slik tenkemåte vil vise seg å bli en effektiv hindring for ethvert framskritt i kristen tro og livsstil.