Da Jakob hadde sendt familien bort så de ikke skulle se hvor fortvilt han var, ble han alene tilbake for å be til Gud. Han bekjente sin synd og takket Gud fordi Han hadde vært så overbærende med ham. Med dyp ydmykhet nevnte han pakten som Gud hadde gjort med hans far og farfar og løftene han selv hadde fått i det nattlige synet i Betel og mens han var i landflyktighet. Livskrisen i hans liv har kommet hvor alt står på spill. I mørket og ensomheten fortsetter Jakob å be og ydmyke seg for Gud.