Patriarken bodde i Beerseba. Han var omgitt av velstand og stor heder. Han var meget rik og var æret som en mektig fyrste av herskerne i landet. Tusenvis av sauer og storfe dekket slettelandet som bredte seg ut fra leiren. Overalt lå teltene som tilhørte hans husfolk, der hundrevis av hans trofaste tjenere hadde sine hjem. Løftets sønn var nå blitt en voksen mann. Det var tydelig at Gud hadde velsignet Abraham for hans oppofrende liv i tålmodig forventning om at håpet han hadde levet med så lenge, skulle bli oppfylt.