Farao samlet sine sryrker - "seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten", dessuten ryttere, offiserer og fotfolk. Kongen ledet selv angrepshæren i spissen for de mektige menn i riket. For å sikte seg gudenes gunst og dermed et heldig utfall, var prestene også med. Kongen var bestemt på å sktemme israelittene med en veldig maktmønstring. Egypterne var redde for at deres ufrivillige underkasteise under Israels Gud skulle utløse andre nasjoners forakt. Men hvis de rykket ut med et veldig oppbud av makt og brakte flyktningene tilbake, ville de redde æren og samtidig sikre seg slavenes fortsatte arbeidsinnsats.