Men den allmektige Gud i Israel hadde sagt: "Jeg har gitt Jeriko. . . i din hånd." Mot dette ord var menneskelig styrke maktesløs. "På grunn av tro falt Jerikos murer." Høvdingen over Herrens hær meddelte seg bare til Josva. Han åpenbarte seg ikke for hele menigheten, og det var opp til dem selv å tro eller tvile på Josvas ord, etterkomme de pålegg han formidlet i Herrens navn, eller avvise hans myndighet. De kunne ikke se engleskaren som var med dem under Guds Sønns ledelse. De kunne ha tenkt som så: "Hva skal disse meningsløse manøvrene tjene til? Hvor latterlig det er å gå rundt bymuren dag etter dag og blåse i bukkehorn! Det kan da ikke ha noen virkning på disse tårnhøye festningsverkene!" Men hensikten med å fortsette denne seremonien så lenge før murene endelig falt, var å gi israelittene anledning til å øve tro.