Gideon var sønn av Joas og tilhørte Manasses stamme. Slekten som denne familien tilhørte, hadde ikke noen førerstilling i folket, men Joas' familie utmerket seg ved sitt mot og sin rettskaffenhet. Om hans tapre sønner er det blitt sagt at hver av dem var "som en kongesønn å se til". Han hadde mistet alle sønnene så nær som en i kampen mot midianittene. Men han hadde til gjengjeld satt skrekk i invasjonshæren. Gud kalte nå Gideon til å befri hans folk. Han holdt nettopp på med å treske hvete. Han hadde gjemt bort litt korn, men våget ikke å treske det på det vanlige treskegulvet. Derfor gikk han ut til et sted i nærheten av vin persen. Det var ennå lenge til druehøsten, og derfor var det ingen som ofret noen tanke på vingårdene. Mens Gideon arbeidet stille og ubemerket, tenkte han med sorg på forholdene i Israel og funderte på hvordan folket kunne bli befridd for undertrykkernes åk.