Disse ordene fikk harmen og sorgen til å legge seg. David og hans menn satte øyeblikkelig etter fienden. De rykket frem i et slikt tempo at da de nådde frem til Besor-bekken som renner ut i Middelhavet i nærheten av Gasa, var to hundre av mennene hans så utmattet at de ikke kunne fortsette. Likevel drog han uforferdet videte med de fire hundre mann han hadde igjen. Underveis kom de over en egyptisk slave som så ut til å være døden nær av tretthet og sult. Etter å ha fått mat og drikke kom han til krefter igjen. Det viste seg at hans grusomme herre som var blant amalekittene, hadde latt ham bli igjen for å dø. Han fortalte hvordan de hadde overfalt og plyndret. Da han hadde fått forsikring om at han hverken skulle bli drept eller utlevert til sin herre, gikk han med på å vise Davids menn hvor amalekittene holdt til.