Da David fikk høre om dette forræderske overfallet, utbrøt han: "Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod. La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus." David var avskåret fra å gi forbryterne den straffen de fortjente, på grunn av de ustabile forhold i riket og drapsmennenes makt og posisjon. Joab stod nemlig i ledtog med sin bror Abisai. Men han uttrykte offentlig sin avsky for den blodige udåd. Abner fikk en ærefull begravelse. David forlangte at Joab i spissen for hæren skulle ta del i sørgehøytideligheten med isrykkerrevne klær og ombunder med sekk. Kongen viste sin sorg ved å faste den dagen gravferden fant sted. Han gikk selv etter båren som den første blant de sørgende. Ved graven fremførte han en klagesang som var en hatd irettesettelse av drapsmennene. "Kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulle da Abner dø som en nidi.'1g dør? Dine hender var ikke bundet og dine føtter ikke lagt i lenker; som en faller for ugjerningsmenn, så falt du."