I folks omdømme var prinsen en helt snarere enn en ugjerningsmann. Han urnytter denne situasjonen og bestemte seg for å vinne folkets gunst. Hans utseende vakte beundring hos alle som så ham. "Så fager en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel, ingen som ble prist så høyr; fra fotsåle til isse fantes der ikke lyte på ham." Det var ikke klokt av kongen å la den ærgjerrige, impulsive og røylesløse Absalom gå for seg selv i to år og ruge over innbilt urett. Da David tillot ham å komme tilbake til Jerusalem, men nektet å ta imot ham på slottet, økte bare folks sympati for ham.