På fast grunn 2 kapitel 6. 50.     Fra side 51 i den engelske utgave.tilbake

Mirakler er ikke bevis på Guds gunst

Ingen behøver å bli bedratt. Guds lover like hellig som hans trone. Hvert menneske som er født inn i verden, skal dømmes etter den. Det er ingen annen norm som karakteren kan prøves ved. "Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke har lysning av dag" (Jes 8,20). Skal da Guds ord avgjøre saken, eller skal vi godta menneskers krav? Kristus sier: "På fruktene skal dere kjenne dem." Hvis de som utfører disse helbredelser, på grunn av slike foreteelser er tilbøyelige til å unnskylde sin forsømmelse av Guds lov og fortsetter å være ulydige, selv om de ellers har kraft til hva som helst, så kan en ikke dra den slutning at de har Guds store kraft. Tvert imot er det den store bedragers mirakel virkende kraft. Han overtrer den moralske lov, og han benytter seg av ethvert påfunn som han rår over, for å gjøre menneskene blinde for dens sanne karakter. Vi er advart om at i de siste dager vil han virke "med stor makt og med under og falske tegn". Han vil fortsette med disse under til prøvetiden er slutt, slik at han kan henvise til disse som bevis for at han er en lysets og ikke en mørkets engel.

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.