Disiplene fikk samvittighetsnag fordi de hadde latt den rådende vantro få gjennomsyre deres meninger og omtåke deres forstand. Lyset hadde skint i den mørke verden, og de hadde ikke oppfattet hvor strålene kom fra. De spurte seg selv hvorfor de hadde opptrådt på en måte som hadde gjort det nødvendig for Jesus å irettesette dem. Ofte gjentok de samtalene med dem, og sa: Hvorfor tillot vi jordiske hensyn og prestenes og rabbinernes motstand å forvirre våre sanser, så vi ikke fattet at en som var større enn Moses, var iblant oss, og at en som var visere enn Salomo, underviste oss? Hvor sløve vi var til å høre, og hvor vaklende når det gjaldt å forstå! |