Judas ønsket en mer aggressiv kamp. Han tenkte at hvis Jesus ikke hindret disiplene i å gjennomføre deres egne planer, ville arbeidet ha større fremgang. Han la merke til hvordan fiendskapet fra de jødiske lederne økte, og at deres utfordring ikke ble imøtekommet da de forlangte at Kristus skulle la dem få se et tegn fra himmelen. Hans sinn var åpent for vantro, og fienden sådde tvils- og opprørstanker hos ham. Hvorfor oppholdt Jesus seg så mye med det som var nedslående? Hvorfor spådde han prøver og forfølgelse for seg selv og disiplene? Det var utsikten til å få en høy posisjon i det nye riket som hadde fått Judas til å gå inn for Kristi sak. Skulle han nå bli skuffet i sine forhåpninger? Han hadde ikke avgjort med seg selv at Jesus ikke var Guds Sønn, men han stilte seg spørrende og prøvde å finne en eller annen forklaring på hans undergjerninger.