Om kvelden bøyde vi oss i bønn og la saken frem for Herren. Vi ba om at vi måtte lære å kjenne Herrens vilje angående den syke. Det eneste vi ønsket, var at Gud måtte bli æret. Ville Herren at vi skulle be for denne plagede mannen? Vi overlot saken til Gud og gikk til ro. I en drøm ble denne mannens sak tydelig fremstilt for meg. Hans liv fra ungdommen av ble vist meg, og hvis vi ba, ville Herren ikke høre oss, for han så urettferdighet i hans hjerte. Neste morgen kom denne mannen til oss for at .vi skulle be for ham. Vi tok ham til side og fortalte ham at det gjorde oss vondt at vi var nødt til å avslå hans anmodning. Jeg fortalte ham min drøm som han innrømmet var i overensstemmelse med sannheten. Han hadde øvd selvbesmittelse helt fra sine guttedager og hadde fortsatt med denne lasten under sitt ekteskap. Men han sa han ville søke å bryte med denne vanen nå.