På den måten blir barna lært opp til å bli bedragere. Hvis faren oppdager disse feilene, kommer de med unnskyldninger, og han får bare vite den halve sannheten. Moren går ikke åpent frem. Hun tenker ikke over, slik som hun burde, at faren interesserer seg like mye for barna som hun, og at han ikke bør være uvitende om feilgrep eller skjødesynder som det burde rettes på hos barna mens de er små. De har holdt noe skjult for ham. Barna kjenner til at foreldrene er uenige, og det har sin virkning. Mens de er unge, begynner barna å bedra, holde noe skjult, og fremstille tingene annerledes enn de er, både overfor moren og for faren. Det blir en vane å overdrive, og direkte usannheter blir uttalt nesten uten dårlig samvittighet for hvor syndig det er.