Det eneste håp for dem i Leodikea er et klart syn på deres stilling overfor Gud, kunnskap om arten av deres sykdom. De er hverken kalde eller varme. De inntar et nøytralt standpunkt, og på samme tid smigrer de seg med at de ikke trenger til noe. Det sanndru vitne hater denne lunkenheten. Han avskyr likegyldigheten hos den klasse mennesker. Han sier: "Gid du var kald eller varm!" Liksom lunkent vann er de kvalme for hans smak. De er hverken interessert eller egoistisk hårdnakket. De tar ikke del på en grundig og hjertelig måte i Guds verk, slik at de gjør seg til ett med dets interesser. De holder seg på frastand og står ferdig til å forlate sin post når deres timelige, personlige interesser krever det. Den innvortes gjerning av nåden i deres hjerter mangler. Om slike blir det sagt: "Du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken." Åp. 3,17.