I den senere tid har det stått fram menn iblant oss som bekjenner seg til å være Kristi tjenere, men som arbeider stikk i strid med den enhet som vår Herre opprettet i menigheten. De har originale planer og arbeidsmetoder. De vil gjerne innføre forandringer i menigheten, slike forandringer som stemmer med deres oppfatning om fremgang, og de mener at de på den måten skal nå fram til store resultater. Disse menn kunne trenge til å være elever i stedet for lærere i Kristi skole. De er alltid rastløse, og de søker alltid å utføre et eller annet stort, å gjøre noe som kan bringe dem selv ære. De trenger til å lære den nyttigste av alle lærdommer: ydmykhet og tro på Jesus. Noen våker over sine medarbeidere og søker ivrig å peke ut deres 'feil, mens de heller med alvor burde søke å berede sine egne sjeler for den store striden de går i møte. Frelseren byr dem: "Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler." Matt. 11, 29.