Mens jeg lyttet til disse forferdelige beskrivelsene ville min forestillingsevne være så opprørt at jeg begynte å svette og det var vanskelig å holde tilbake et rop i smerte, for jeg syntes allerede å merke fortapelsens smerte. Så ville predikanten dvele litt ved livets usikkerhet. Det ene øyeblikk ville vi være her og det neste i helvete, et øyeblikk på jorden og det neste i himmelen Ville vi velge ildsjøen og demonenes selskap, eller himmelens lykksalighet med engler til vårt selskap? Ville vi høre de jamrendes stemme og forbannelsen av de fortapte sjeler gjennom all evighet, eller synge Jesu sanger foran tronen? |