I Paulus' formaning til Timoteus advarer han mot en klasse som ikke vil samtykke i gode og sunne ord og som vurderer de rike feil. Han sier: ”Hvis noen fører fremmed lære og ikke holder seg til vår Herres Jesu Kristi sunne ord og den lære som som samsvarer med gudsfrykt, så er han oppblåst, skjønt han intet forstår, men er syk etter ordstrid og munnhuggeri. Derav kommer misunnelse, strid, banneord, ondsinnet mistanke og splittelser mellom mennesker som har et fordervet sinn og er blottet for sannhet, når de mener at gudsfryktt er en kilde til vinning. Ja, gudsfrykt er virkelig en stor vinning sammen med nøysomhet. For vi har ikke brakt noe med inn i (541) verden og kan heller ikke bringe noe ut fra den. Når vi har mat og klær skal vi nøye oss med det. Men de som er rike faller i fristelser, snarer, mange uforstandige og skadelige lyster som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse; for kjærlighet til penger er en rot til alt ondt; drevet av den er noen gått seg vill fra troen og har voldt seg selv meget bitter smerte. Men du, Guds menneske! fly alt dette og jag etter rettferdighet, gudfrykt, troskap, kjærlighet, utholdenhet, saktmodighed; strid troens gode strid, grip det evige liv, som du er kalt til og har bekjent deg til med den gode bekjennelse i mange vitners nærvær.” ”By dem som er rike i den nåværende verden ikke å være hovmodige eller sette deres håp til den usikre rikdom, men til Gud, som i rikt mål gir oss alt, for at vi skal nyte godt av dette; by dem å øve velgjerning, være rike på gode gjerninger, gjerne gi og dele med andre og slik samle seg skatter som kan bli en god grunnvoll for den kommende tid, så de kan gripe det virkelige liv.”