Det er langt mer preken på våre leirmøter enn det burde være. Dette legger en tung byrde på predikantene, og meget som noen burde ta seg av, blir av den grunn forsømt. Mange småting som åpner døren for alvorlige onder, forbigåes ubemerket. Det går ut over predikantens fysiske krefter, og han berøves den tid han behøver til betraktning og bønn for å kunne bevare sin egen sjel i Guds kjærlighet. Og når det holdes så mange foredrag, det ene etter det andre, får folket ingen tid til å tilegne seg det de hører: Tankene forvirres, og gudstjenesten forekommer dem kjedelig og trettende.