Menneskenes fordervelse før syndflommen
(1865) H. til L. kap. 1, s. 52
640. Innbyggerne i den gamle verden var umåteholdne i mat og drikke. De krevde å få animalsk mat til tross-for at Gud ikke hadde gitt dem lov til å spise kjøtt. De spiste og drakk til overmål, og deres fordervede appetitt kjente ingen grenser. De ga seg hen til avskyelig avgudsdyrkelse. De ble voldsomme og grusomme, og til sist ble de så fordervet at Gud ikke lenger kunne bære over med dem. Deres syndebeger var fylt til randen, og Gud måtte rense jorden fra dens umoralske besmittelse ved en flom. Etter vannflommen da menneskene ble mange og spredte seg utover jorden, glemte de Gud og gikk sine egne veier. Alle former for umåtehold tok overhånd blant menneskene.