Da Gud bestemte hva slags mat menneskene i Eden skulle få, visste han hva som var best for dem. Da han ga Israels folk mat i ørkenen, fikk de den samme undervisningen. Han førte Israel ut av Egypt, og han påtok seg å være deres lærer for å gjøre dem til sitt eiendomsfolk. Gjennom dem ønsket han å velsigne og undervise verden. Han forsynte dem med den maten som passet best for å oppnå denne hensikten. Han ga dem ikke kjøtt, men manna "himmelbrød". Det var bare på grunn av deres klager over maten og deres sterke lengsler etter Egypts kjøttgryter at han ga dem kjøtt, men det fikk de bare for en kortere tid. Kjøttspisingen førte sykdom og død over tusener av dem. Men den kjøttløse kosten ble aldri populær blant dem. Kosten fortsatte å være gjenstand for stadige ldager og misnøye, både åpenlyst og i det skjulte. Den kjøttløse kosten ble aldri gjennomført permanent hos dem. Da Israels folk slo seg ned i Kanaan, fikk de lov til å spise animalsk mat. Men det måtte skje etter meget omhyggelige forsiktighetsregler for å minske de onde følgene av kjøttspisingen. De måtte ikke spise svinekjøtt og heller ikke kjøtt av dyr, fugler og fisker som ble erklært for å være urene. Det var strengt forbudt å spise fett og blod av de rene dyrene som de hadde lov til å spise.