Denne knurringen smittet snart over på hele folket. Til å begynne med nektet Gud å føye deres grådige appetitt. Han lot sin straffedom komme over dem, og de som hadde mest skyld i opprøret, ble rammet av et lyn fra himmelen. Men i stedet for at denne straffen burde ha gjort resten av folket ydmykt, ble klagene og murringen stadig verre. Da Moses hørte folkets gråt og klage, og da han så hvordan familiene satt foran teltdørene og knurret, ble han meget ille til mote. Han gikk til Herren med sine bekymringer og vanskeligheter. Han talte med Gud om Israels opprørske ånd og om den vanskelige stillingen som Gud hadde satt ham i at han liksom en kjærlig far skulle bære folkets lidelser. . .