Hvis Israels folk hadde vært villige til å fornekte appetitten i lydighet mot Herrens befalinger, ville svakhet og sykelighet ha vært ukjent for dem. Og deres etterkommere kunne ha gledet seg over å eie både fysisk og intellektuell kraft. De kunne ha eid en klar forståelse av sannhet og plikt, en skarp evne til å skjelne mellom godt og ondt, og en sunn dømmekraft. Men Israels folk var ikke villig å føye seg etter Guds krav. Følgen var at de ikke nådde det mål som Gud ønsket at de skulle nå, og de fikk ikke de velsignelsene som de kunne ha fått. De knurret over de innskrenkningene som Gud hadde pålagt dem, og de lengtet etter kjøttgrytene i Egypt. Gud lot dem til sist få kjøtt, men det viste seg å være en forbannelse for dem. |