Men embetsmennene gikk hjem og gratulerte seg selv fordi de så hurtig og effektivt hadde stanset oppstanden. På veien fikk de imidlertid høre flere enkeltheter om arbeidet og karakteren til dem de hadde dømt til pisking og fengsel. De møtte kvinnen som hadde sluppet unna Satans makt, og ble overrasket over den store forandringen som var skjedd med både utseende og atferd. Før stelte hun i stand mye bråk i byen; nå var hun rolig og fredelig. De skjønte at de hadde dømt to uskyldige menn til streng straff i samsvar med romersk lov og ble rasende på seg selv. De ble enige om at apostlene neste morgen skulle løslates i all stillhet og bli fulgt ut av byen, hvor de kunne være i sikkerhet for folkets voldsbruk. |