Det var Guds mening at hans nåde skulle bli åpenbart både blant hedninger og jøder. Profetier i Det gamle testamente gir klart uttrykk for det, og apostelen henviser til noen av disse profetiene i sin framstilling. "Er ikke pottemakeren herre over leiren," spør han, "så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar? Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten. Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk. Slik sier han det hos Hosea: Dem som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne jeg ikke elsket, vil jeg kalle min elskede. Og på samme stedet hvor det blir sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn."!