Paulus viste tålmod og glede under det lange og ufortjente fangenskapet. Sammen med troen og motet var de som en eneste lang preken. Hans sinnelag var så helt annerledes enn verdens sinnelag. Det bar bud om at han var fylt av en kraft som overgikk alt annet i verden. Hans eksempel drev de kristne til en større innsats for den saken som Paulus ikke lenger kunne virke for offentlig. Da det syntes som om apostelen var avskåret fra å være til nytte og etter alt å dømme ikke kunne gjøre noen verdens ting, førte hans lenker til at det ble sanket nek for Kristus i områder han syntes å være utestengt fra.