En annen gang tidlig i Jakob og Johannes' virksomhet møtte de en mann som' drev ut onde ,ånder i Kristi navn uten å være kjent som en av hans tilhengere. De nektet ham å fortsette denne virksomheten og mente at det var deres plikt å si ifra. Da de la saken fram for Kristus, tilretteviste han dem og sa: "Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg.” Ingen som på en eller annen måte viste vennlighet mot Kristus, skulle avvises. Disiplene skulle ikke vise en trangsynt og eksklusiv innstilling, men legge for dagen den samme vidtfavnende forståelse som de så hos Kristus. Jakob og Johannes mente at de hadde forsvart Kristi ære da de stanset denne mannen. Til sist begynte de å innse at de hadde vernet om sin egen ære. De erkjente feilen og godtok Jesu tilrettevisning.