En gang ble en hel familie ført fram for inkvisisjonen og anklaget for å ha vært borte fra messe og for å ha holdt gudstjeneste hjemme. Da den yngste av sønnene ble spurt om hva de drev med i hemmelighet, svarte han: «Vi bøyer kne og ber om at Gud vil opplyse oss og tilgi våre synder. Vi ber for keiseren at hans regjering må bli til gagn og at han må få et lykkelig liv. Og vi ber for våre øvrighetspersoner at Gud må bevare dem.» – Wylie, b.18, kap.6. Noen av dommerne ble dypt grepet, men faren og en av sønnene ble likevel dømt til å brennes. |