Satan var stolt over sin egen herlighet, og det ga næring til ønsket om å være den største. Han så ikke lenger den æren han ble vist som en gave fra Gud, og han viste ingen takknemlighet til Skaperen. Han var stolt over sin egen skjønnhet og storhet og traktet etter å bli lik Gud. Himmelens engler elsket og æret ham, og de gjorde med glede det han ba dem om. Han var klokere og mer strålende enn dem alle. Men Guds Sønn var likevel anerkjent som himmelens hersker, likestilt med Faderen i makt og myndighet. Kristus tok del i alle Guds rådslagninger, mens Lucifer ikke ble innviet i Guds planer. «Hvorfor skal Kristus ha førsteplassen?» spurte denne mektige engelen. «Hvorfor skal han få mer ære enn jeg?»