En vidunderlig forandring har skjedd med dem som har vært trofaste, ansikt til ansikt med døden. Plutselig er de fridd ut fra den grusomme terroren som mennesker lik demoner utsatte dem for. Ansiktene deres som var bleke, forpinte og utmagret, stråler nå av undring, tro og kjærlighet, og de stemmer i en seierssang: «Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, en hjelp som er funnet overmåte stor. Derfor skal vi ikke frykte selv om jorden blir omveltet og fjellene blir kastet i havets dyp, ja, selv om havets vann bruser og sjøen går hvit, selv om fjellene skjelver når havet løfter seg. Sela.» Sal 46,2-4. |