Hvert øyeblikk han hadde til overs etter dagens plikter, brukte han på å studere. Ofte tok han natten til hjelp og unte seg knapt tid til å spise. Hans største glede var å lese Guds Ord. Han hadde funnet en Bibel som var lenket til klostermuren, og dit gikk han ofte. Etter hvert som han fikk en dypere syndserkjennelse, prøvde han å oppnå tilgivelse og fred ved egne gjerninger. Han var hard mot seg selv og prøvde ved faste, nattevåk og selvpinsler å undertvinge det onde i sin natur som klosterlivet ikke hadde fridd ham for. Ikke noe offer var for stort hvis han bare kunne få et rent hjerte så Gud kunne godta ham.