I lydighet båret av tro, hadde Abraham forlatt sitt hjemland, sine fedres graver og sine slektningers hjem. Han hadde vandret omkring som en fremmed i det landet han skulle få i arv. Han hadde ventet lenge på at den lovede arving skulle bli født. På Guds befaling hadde han sendt fra seg sønnen Ismael. Og nå da barnet som han så lenge hadde ønsket, var i ferd med å tre inn i manndomsalderen, og patriarken endelig kunne skimte oppfyllelsen av håpet, ble han stilt på en prøve som var større enn alle de tidligere.