Slike uttalelser slukket håpet hos mange israelitter. For dem så det nesten ut som om egypterne hadde rett. Det var sant at de var slaver og måtte finne seg i alt det som de grusomme arbeidsfogdene fant på å plage dem med. Deres egne barn var blitt hundset og slått i hjel. Livet var blitt en byrde for dem. Likevel tilbad de himmelens Gud. Hvis Herren virkelig stod over alle guder, ville han ikke la dem bli i trellekår hos avgudsdyrkere. Men de som var tro mot Gud, forstod at han hadde tillatt at Israel ble slaver fordi de hadde forlatt ham og gi/tet seg med hedninger, slik at de ble ledet inn i avgudsdyrkelse. De forsikret sine brødre om at Gud snart ville bryte undertrykkernes åk.