Hebreerne hadde slått leir langs stranden, med sjøen som en tilsynelatende uoverstigelig hindring foran, og med en bratt fjellside som stengte veien mot sør. Plurselig oppdaget de blinkende våpen og stridsvogner et srykke borte. Det bar bud om at en stor hær var i anmarsj. Da den kom nærmere, ble de klar over at det var egypterhæren som forfulgte dem. Israelittene var skrekkslagne. Noen ropte til Herren, men de fleste oppsøkte Moses og beklaget seg. "Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten? Var det ikke det vi sa til deg i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen."