Herren sa til Israel: "Jorden må ikke selges for alle tider; for meg hører landet til, I er fremmede og gjester hos meg." Det skulle innskjerpes overfor folket at landet tilhørte Gud, og at de bare eier det midlertidig. Han var den egentlige og opprinnelige eier, og han ville at de skulle ta spesielt hensyn til de fattige og ulykkelige. Det skulle gjøres klart for alle at de fattige har like stor rett til en plass på Guds jord som de mer velstående. På den måten sørger Gud for å minske lidelse og bringe håp og solskinn til de fattige og ulykkelige.