Hvis Eli hadde behandlet sønnene som de fortjente, ville han ha avsatt dem fra presteembetet og dømt dem til døden. For å slippe å bringe offentlig vanære og fordømmelse over dem, lot han dem heller beholde sine hellige tillitsverv. Han tillot dem å ture frem med sin korrupte vandel i forbindelse med Guds hellige tempeltjeneste, og å skade sannhetens sak på en måte som det ville ta mange år å rette opp. Israels dommer hadde forsømt sin oppgave, og nå tok Gud saken i sin egen hånd.