Det storsinn David viste da han hedret den mannen som hadde vært hans bitre fiende, vakte tillit og beundring i hele Israel. Kongens følelser var opp riktige. "Og alt folket forstod det, og de syntes godt om det; alt det kongen gjorde, syntes folket godt om. Og på den dag skjønte alt folket og hele Israel at det ikke var kongen SOm var opphavsmann til draper på Abner, Ners sønn." Kongen drøftet den forbrytelsen som var begått, med sine rådgivere og dem som stod ham nærmest. Han var klar over at han ikke hadde muligher til å straffe drapsmennene slik de fortjente, og overlor dem derfor til Guds rettferdige dom. "Vet I ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dag? Men jeg er ennå svak og bare salvet til konge, og disse menn, Semjas sønner, er mektigere enn jeg. Herren gjengjelde den som gjør ondt, det onde han gjør."