Hver ytring av Guds makt til fordel for hans folk vekker Satans fiendskap. Hver gang Gud gjør et. framstøt i deres favør. mobiliserer også Satan og hans engler nye krefter for å ødelegge dem. Alle som gjør Kristus til sin store styrke, vekker hans sjalusi. Hans plan er nemlig å yppe til ondt. Når dette lykkes for ham, kaster han straks skylden for det hele på dem han lokket inn i fristelsen. Han peker på de skitne klærne deres - deres mangelfulle karakter. Han stiller ut deres svakheter og dårskaper, deres utakknemlighetssynder. De er jo så totalt ulike sin Mester. De gjør skam på sin Forsoner. Alt dette setter han fram som et argument imot dem. Det skal nemlig bevise at han er i sin gode rett når han vil fullføre sin hensikt, nemlig å ødelegge dem. Han vet hvordan han skal gjøre dem lamslått av skrekk. Han plager dem med tanken at deres sak er håpløs. De er blitt så tilsølt av synd at de aldri mer kan bli vasket rene. Slik håper han å undergrave deres tro i den grad at de vil gi helt etter for hans fristelser og vende seg forbitret bort fra sin troskapsplikt mot Gud.