Under skuffelsen som fant sted etter at tiden i 1844 var gått forbi, oppstod det fanatisme av forskjellig slag. Noen mente at de rettferdiges oppstandelse alt hadde funnet sted. Jeg ble sendt med et budskap til dem som trodde dette, slik som jeg nå har et budskap til dere. De erklærte at de var blitt fullkomne, at legeme, sjel og ånd var hellige. De frembrakte lignende foreteelser som dere har gjort, og de forvirret både sitt eget og andres sinn med de underfulle antagelser de hadde. Disse menneskene var likevel våre kjære trossøsken, og vi lengtet etter å kunne hjelpe dem. Jeg gikk til de møter de hadde. Det var stor opphisselse med larm og forvirring. En kunne ikke skjelne det ene fra det andre. Noen syntes å ha et syn og falt til gulvet. Andre hoppet, danset og skrek. De erklærte at fordi deres naturlige menneske var renset, var de rede til å bli forvandlet. Dette gjentok de om og om igjen. Jeg bar frem mitt vitnesbyd i Herrens navn med hans irettesettelse av disse manifestasjoner.